Kvinne situasjonen Iran

Dette her er en oppgave jeg skrev om kvinne situasjonen i Det Islamske Republikken Iran, den 14.04.2014. 

 

Innestengt kvinne

 

Innledning:

Kvinnes situasjon i den Islamske Republikken Iran er helt annerledes enn resten av verden, blant annet fordi kvinner har vært med på frigjøring og symbolisering av nye styringsmakter i flere generasjoner i landet. I denne oppgaven har jeg valgt å fokusere på kvinners ståsted under og etter revolusjonen, samt gi en kort forklaring på kvinners rettigheter. Kvinners situasjon i Iran skiller seg ut ved at statssystemet er regjert etter sharia og dette tilrettelegger visse grenser for kvinners frigjøring (hvilket medfører visse begrensninger for deres frigjøring). Kvinner i Iran blir systematisk undertrykt og diskriminert i ulike samfunnsgrupper. Kvinnene har også mindre verdi enn mannen, et eksempel på det kan være det faktum at det må to kvinnelige vitner til for å veie opp for en mannlig vitne. I slike situasjoner benyttes koranen som kilde, dette vil bli redegjort for senere i oppgaven.
Undertrykkelse av kvinner og jenter forekommer ikke kun i overnevnte eksempler. Allerede når unge jenter har kommet inn i puberteten kan de bli giftet bort, slike situasjoner er ansett som ?normale? i Iran. For den vestlige verden er dette langt fra det som er å anse som fornuftig og riktig. Dersom en kvinne ønsker skilsmisse, må hun kunne bevise ovenfor retten at hennes ekteskap fører til fysiske og psykologiske besvær. I hvor stor grad skilsmisse er nødvendig og en riktig avgjørelse bestemmes av dommeren. Jeg har valgt dette temaet fordi jeg selv var interessert i å undersøke rettigheter for kvinner i landet og håper at oppgaven kan starte en diskusjon om kvinnen sett fra det iranske

 

Revolusjonen

I 1925 kom Reza Shah Pahlavi til makten i landet med misnøye om hvordan den forrige shahen hadde kommet overens med britene, noe som gjorde Iran til et britisk protektorat.  Reza Shah opphevet traktaten og satt i gang et omfattende sekulariserings og moderniseringsprogram i landet(Tuastad 1999, s.585). Reza Shah satt i gang et moderne, sekulært skolesystem og et juridisk system med lover basert på vesten som forbilde, noe som påvirket ulamas tradisjonelle område.

Staten valgte samtidig å ta kontroll over religiøse institusjoner for å kunne styre de religiøse lærde. Han valgte å innføre påbud om vestlig kleskode for menn og forbød kvinner å bære slør(Tuastad 1999, s.586). Selv om Shahen  innførte stemmerett for kvinner, jordreformer og en del andre moderniserings tiltak som skulle bringe moderniseringen ut til hele befolkningen så var disse tiltakene til fordel for eliten i landet, mens byenes fattige og resten av befolkningen på landsbygda reagerte med misnøye.

Etter feiringen av monarkiets 2500- årsmarkering i 1971 ble motstanden mot regimet større. Feiringen understreket på mange måter avstanden mellom regimet og tradisjonell shia- islam[1], samtidig som det også kan bli ansett på som et forsøk på løsrivelse av nasjonalismen fra religion. Festen der flere vestlige skikkelser var invitert besto av magedansere, vin drikking og musikk, dette ble ansett som shahens manglende respekt for Irans muslimske identitet og tradisjoner (Lincoln, 1989, s.32).

I 1978 begynte massedemonstrasjoner for alvor, shahen reagerte kraftig og det resulterte i flere dødsfall under demonstrasjonene. Islam viste seg som en mektig mobilisasjonskraft som samlet folket mot shahen om ble ansett som tyrannen. Demonstrasjoner og misnøye førte til at shahen og hans familie ble nødt til å flykte fra landet tidlig i 1979 (Lincoln 1989, s.64-7).

I første februar 1979 ankom Ayatollah Khomeini hovedstaden Teheran, der han ble tatt godt i mot av folkemengden. Khomeini hadde allerede lagt planer for hvordan landet skulle styres framover, landet skulle nemlig bli styret av islamske lærde og etter islamske regelverk, sharia. Støttespillerne til Khomeini overtok kontroll over de politiske organene, domstolene, media, kunst og utdanning, med utgangspunkt i at alt skulle ligge under religionens kontroll. Ulama[2] la vekt på at shia-tradisjonene måtte legge føringene når man skulle finne løsning til samfunnsproblemer, alle løsninger og problemer skulle dømmes etter tradisjonelle og religiøse prinsipper. Landet har vært gjennom en de-sekularisering etter 1979(Beyer 2000, s.167-9).

 

Kvinner før 1979

Parvin Paidar skriver i sin bok ? Woman and the political process in twentieth-century Iran? som hun utga i 1995, om hvordan kvinner alltid har spilt en stor rolle i moderniseringen og utviklingen i landets system.  Under shahens regime var kvinner tildelt en større deltakende rolle i samfunnet, de ble også likestilt med sine menn når det gjaldt ekteskaps lovgivningen og rettigheter. I forkant av disse reformene bestemte shah- regimet at bruk av de tradisjonelle hodeplaggene ?chador? [3]og ?hejab?[4] var forbudt. Dette var for å sette kvinner på lik linje med menn i det sosiale liv. Men det er flere som mener at dette kan ha ført til å ha gjort kvinners deltagelse i samfunnet som umoralsk, sett fra de islamske tradisjonene. I 1963 fikk kvinner i Iran stemmerett og kunne delta i politiske beslutninger. Reza Shah hadde som mål å modernisere landet, og med det i tankene endret han også ekteskapsalderen til 18 år, og endret skilsmisselovene til fordel for kvinner slik at gapet mellom islam som religion og nasjonen kunne bli større.

 

Kvinner etter 1979

Fra og med 11.februar 1979 var det spesielt kvinner som kom til å oppleve at kommende lovendringer ville forandre deres liv. Det ble igjen obligatorisk for kvinner å ta i bruk sine hodeplagg. Kvinners hodeplagg ble brukt som en symboliserende kraft til støtte for det islamistiske systemet mot shahen i begynnelsen av revolusjonen mener Utvik i sin bok ?Islamisme?. Fra og med det året skulle samfunnet være mannsdominert i forhold til kvinnen, islamske lover og regler skulle iverksettes igjen og dette førte til en undertrykkelse av kvinnen som individ i samfunnet. Det var ikke alle lovendringene som ble ?islamisert? etter revolusjonen, slik som kvinners stemmerett. Dette på bakgrunn av at Khomeinis hadde innsett at kvinners samfunnsengasjement var ønskelig og nødvendig. Ekteskapsalderen ble satt ned til 9 år av prestestyret og ayatollahenes kvinneideal var den hjemmeværende hustru og mor, der den mannlige individet var makthaveren (Austbø, artikkel).

 

Menneskerettigheter og kvinnesituasjonen

Med vestens oppfatning av menneskerettigheter blir det referert til  menneskerettighetserklæringen som ble vedtatt i FNs generalforsamling den 10.desember 1984. Er islam forenelig med disse vedtektene som vesten har tilrettelagt individet og da spesielt kvinnens rettigheter? Menneskerettighetene har og har hatt et vanskelig møte med den muslimske verden gjennom årrekker, nasjonalister har feid bort ideen om ?universelle rettigheter? som et uttrykk for vestlig imperialisme mens sterk troende muslimer har pekt på vestliggjøring av den muslimske befolkningen. I det shia- islamske rettstradisjonen arver kvinnen bare halvparten av det som tilfaller hennes brødre i en arvesak, kvinnen blir også nektet skilsmisse uten mannens samtykke, disse rettstradisjonene er vanskelig å kunne forene med menneskerettighetserklæringens syn på kvinnerettigheter. I menneskerettighetserklæringens artikkel 16 står det klart:

?Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensninger som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og etter endt ekteskap. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller?(artikkel 16. FN- menneskerettighetserklæringen).

Dette oppleves som langt mindre praktiserte lover i Iran, der kvinner allerede i 9 års alderen kan bli tvangsgiftet eller giftet bort gjennom en arrangert avtale.
De rettslærde argumenterer menneskerettserklæringen med at islam er bygd et helhetlig system som inneholder egen logikk og indre rettferdighet. Hvorfor skal vi innføre en vestlig definisjon av frihet når Gud har utstyrt mennesket med klare rettigheter og plikter spør de. Muslimene bør godta menneskehetserklæringen som de er i følge Mojtahed Shebestari, og komme seg videre i nå tidens samfunn. Shebestari deltok selv i 1979 revolusjonen og har vært politisk aktiv i parlamentet til 1982.

 

Spenningen mellom tradisjonelle islamister og støttespillerne  til menneskerettighetserklæringen kommer tydelig fram i uttalelsen til Kevin Dwyer i boken ?Arab Voice-The Human Rights Debate in the Middle East?:

?Islamske menneskerettigheter, islamsk frihet, betyr ikke at alt er tillatt, selv om dette er et syn mange i vesten har. Den universelle erklæringen om menneskerettigheter tillater at ateisme aksepteres, og det ville åpne for propaganda mot vår religion(?.)?den universelle erklæringen om menneskerettigheter er fullstendig likhet mellom menn og kvinner. For oss er kvinner lik menn i juridisk forstand, men de er ikke det samme som menn, og det kan ikke tillates at de streifer fritt om på gata som dyr?(sitat hentet fra Gule, s.86)

I mange muslimsk regjerte stater foregår det prostitusjon i stor skala, men når det er prat om sex utenfor ekteskap, for eksempel gjennom voldtektsanmeldelse, kan sharialoven komme til anvendelse. En eksempel på dette er Leyla Mafi- saken som ble omtalt i Aftenposten i 2004. Da hun var 8 år ble hun tvunget til seksuellomgang med familiemedlemmer i familien av faren, ett år senere fødte hun barn og ble videre solgt til eldre menn gjennom sitt liv som ?sighe? [5]. Ved 19 års alderen ble hun tiltalt for prostitusjon, seksuellomgang med familie medlemmer og for å ha fått tre barn utenfor ekteskapet. Amnesty påstår at hun er psykisk utviklingshemmet med en mental alder på 8 år. Ved hjelp av Amnesty og signaturkampanje klarte hun å unngå dødsstraff.

 

Innenfor shia- islam er det tillat med ?sighe? i Iran. De viser til kapittel 4, vers 23-24 i koranen der det står: ?Bortsett fra disse står dere fritt til å søke hustruer, med de midler dere har, for å inngå ærlig ekteskap og ikke bedrive utukt. Og gi avtalt medgift for ekteskapelig goder. Dere gjør ikke galt om dere fritt og gjensidig, inngår avtale om andre forhold ut over dette?.  Verset fra koranen har blitt tolket slik at det er lovmessig riktig å være midlertidig gift til en kvinne/jente i en periode. En mann kan ha 4 slike ?koner? løpende og bestemmer seg for periode og beløp som kvinnen skal kunne motta etter endt forhold. Kvinnen kan bare inngå en midlertidig giftemål om gangen. Mannen skal samtidig forsørge kvinnen med mat og omsorg, dette har utviklet  diskusjoner i dagens Iran. For mange er dette en type lovlig-prostitusjon som selv staten/religionen tillater.  I dag straffes sex utenfor ekteskapet med piskeslag eller steining, og det at staten tillater ?sighe? ekteskap er for å forhindre unges lovbrudd om å ikke ha sex før ekteskap har Irans innenriksminister Mostafa Pour-Mohammadi uttalt til NRK (Human Rights Service).

I følge iransk lov så skal også faren til jenta dømmes til et kort fengselsopphold hvis hun har sex før ekteskapet. Dersom han begår æresdrap, dvs. dreper sitt barn eller barnebarn på grunn av mistanke om umoralske handlinger som fortjener døden ut i fra et islamsk grunnlag kan han ikke stilles for retten. Dette er statsfestet i straffelovens §220 og §295 og i Irans konstitusjon etter 1979.

 

Ekteskap

Når en iransk kvinne gifter seg er det behov for farens godkjennelse og hvis han eller hennes bestefar ikke godkjenner ekteskapet er hun nødt til å ta saken videre til domstolen. Domstolen vil be om skriftlig begrunnelse av faren og hvis begrunnelsen ikke er holdbar vil domstolen gi kvinnen rett til å gifte seg med den hun ønsker. Ved inngåelse i ekteskap begrenses kvinnes rettigheter og mulighet til selvbestemmelse. Dette er på grunn av at loven gir mannen større rettigheter i ekteskapet, ved skilsmisse og ved omsorgsrettigheter for barnet. Kvinnen kan ikke ta utdanning, arbeide utenfor hjemmet eller få pass til å reise til utlandet uten ektemannens samtykke. Loven tilsier at det bare er mannen som kan være familieoverhode i familien, noe som gir han rett til å ta alle viktige avgjørelser på familiens vegner(Landinfo).

 

Skilsmisse

I 1967 ble det store endringer i iransk skilsmisselovgivning, noe som begrenset ektemannens mulighet til skilsmisse. Disse endringene ble omgjort ved den islamske revolusjonen i 1979.  I iransk lov kan menn lett skilles, men for at en kvinne skal gjøre det er det betraktelig vanskeligere. For å kunne skilles må kvinnen kunne bevise at mannen er impotent, at han misbruker narkotika eller at han ikke klarer å forsørge henne og familien. En mann kan bestemme seg for å skilles når han måtte ønske det, mens kvinne har ikke denne retten, sier Nasrin Sotoudeh, en kjent menneskerettighetsadvokat til Aftenposten. Det kvinner gjør er å bruke ?mehr?[6] som pressmiddel for få mannen til å gå med på skilsmissen. ?Mehr? er pengebeløp, eiendom eller formue som betales til en brud eller brudens foreldre for rett til å ekte deres datter,  kvinnen kan når som helst be om at det blir utbetalt, men det er mest vanlig ved skilsmisse. Hvis kvinnen ønsker å skille seg ber hun om sin ?mehr?, og når mannen ikke klarer å betale, oppgir hun retten i bytte for han samtykke i skilsmissen. I de siste 30 årene (1980-2012) har Irans skilsmisseprosent økt betraktelig i forhold til resten av Midtøsten i følge statistikk fra Euromonitor International (2013) her vises det at det er en økning på 3.33%.

 

Konklusjon:
Historien til kvinner i Iran er et bevis på at kvinnen er et sterk individ i landet, et kjønn som kan være med på endring i samfunnet, som Paidar og Utvik påpeker. Før 1979 var kvinnen mer aktiv i samfunnet, gjennom kvinneorganisasjoner og politisk makt, ved siden av dette fikk de gjennom lovendringer for å sikre kvinnes frihet. Men det viste seg at det ikke var alle som var like komfortable med den friheten kvinnen fikk, og det begrunnet de med islamske tradisjoner og sharia loven. I dagens Iran har kvinner minimalt med frihet, hun blir bestemt over av mannen i hjemmet, av moral politiet i samfunnet og av deres fedre som ugifte. Kvinne har blitt den svake kjønn som har visse oppgaver i hjemmet og ingen rett utover det etter 1979. Kvinnerettigheter i landet har flere ganger blitt påpekt som uakseptabelt av FN, men siden verden er mer opptatt av Irans atomprogram har kvinnen blitt en skikkelse ingen snakker om lenger.

 

 


Kilder:

- Parvin Paidar, Woman and the politival process in twentieth-century Iran, 1995, Cambridge : Cambridge University Press

- Bjørn Olav Utvik, Islamisme, 2013, Oslo : Akademika

- Lars Gule, Islam og det modern, 2006, Oslo : Abstrakt forlag

- Dag Tuastad, ?Iran? i Petter Henriksen: Store Norske Leksikon Volum 7, 1999

- Brue Lincoln, Discourse and the Contruction of Socity, 1989, New York og Oxford: Oxford University Press.

- Peter Bayer, Religion and the Globalization, 2000, London, Thousand Oaks og New Delhi: Sage Publications.

 

 

Lenker:

- Parvin Paidar, sett: 03.04.2014- http://www.magiran.com/npview.asp?ID=1510948

- Women, the Victims of the Iranian Revolution(persisk) sett 04.04.2014- http://www.gozaar.org/persian/articles-fa/3058.html

- Kari Austbø, Kvinner i Iran, sett 04.april.2014- http://www.artemisia.no/magasinet/reiser/iran3.html

- Aftenposten, sett 07.04.2014- http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1143713.ece

- Landinfo, sett 09.04.2014- http://www.landinfo.no/asset/957/1/957_1.pdf

- Human Rights Service, sett 09.04.2014- http://www.rights.no/2007/06/nytelsesekteskap-for-a-hindre-sex-utenfor-ekteskap/

 



[1] ? etterfølgere av Ali? rettning innenfor islam, som utgjør fleretallet av Iran.

[2] ?de som besitter kunnskap? arabisk ord som referer til religiøse lærde.

[3] Oversettelse: ?telt?, ensfarget eller mønstrete heldekkende drakt.

[4] Oversettelse: ?slør/gardin? muslimsk hodeplag ?skaut?

[5] Oversettelse: midlertidig giftemål, fra 1 time til 90 års periode. Kalles også for ?Mut?a?

[6] Oversettelse: brudepris

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » April 2014
Hemin Sjeikhi

Hemin Sjeikhi

27, Oslo

Student ved Universitet i Oslo, Midtøsten- og Nord-Afrika studier. Samfunnsengasjert og med enkelt fagkunnskap innefor økonomi. Bor fortiden i Oslo og liker å orientere meg i Midtøstens historie og nåtidens samfunn.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits